Tiltak som kantsoner og fangdammer har dokumentert effekt, men jordbrukernes innsats og erfaringer er avgjørende for at det skal fortsette sånn. Samhandlingsmøter med bønder i Morsa er nyttige for Statsforvalterens arbeid med regionalt miljøprogram (RMP).

– Det er viktig å få gode innspill til målretting og tiltak i ny RMP fra 2023, sier Per Rønneberg Hauge, fylkesagronom ved Statsforvalteren i Oslo og Viken.

I møtet som ble arrangert av vannområde Morsa i høst, diskuterte bønder og forvaltning blant annet hvilke tiltak som fungerer best for å redusere avrenning fra landbruket (les mer om tiltakene som ble diskutert lenger ned i saken).

Ny RMP og miljøkrav fra 2023

Innspillene er viktige for arbeidet til Statsforvalteren i Oslo og Viken. De utarbeider det regionale miljøprogrammet (RMP), som består av en rekke ulike tilskuddsordninger som skal ta vare på kulturlandskapet og redusere forurensing fra landbruket.

Ny RMP skal være klar fra neste år, og samtidig vil det bli endringer i de regionale miljøkravene for landbruket.

Hauge trakk blant annet fram fangvekster og regenerative prinsipper som eksempler på tiltak som vil bli prioritert.

Avrenning fra jordene påvirker vannkvaliteten, noe som kan føre til giftige algeoppblomstringer og problemer med drikkevannet. Derfor er det avgjørende å finne tiltak som fungerer og som er mulige å gjennomføre i praksis, noe jordbrukerne har lang erfaring med.

•             Les mer om regionale miljøkrav og regionalt miljøprogram her.

Tiltakene virker

– Her kan dere gi hverandre en klapp på skulderen!

Det var budskapet fra forsker Eva Skarbøvik ved NIBIO til bøndene som driver med landbruk langs Hobølelva.

I møtet presenterte hun nye data for vannkvaliteten i vassdragene. Undersøkelsene viser at innsatsen for å redusere avrenningen fra landbruket virker.

Selv om vannføringen har økt, er mengden partikler og fosfor i Hobølelva tydelig redusert. Det samme gjaldt i Kråkstadelva og Guthusbekken. Reduksjonene tilsvarer så mye som 4-5 tonn totalfosfor per år siden 1985. Som vist i en nasjonal konferanse i høst, er Morsa det eneste vannområdet i Viken og Innlandet fylke med en tydelig forbedring av vannkvaliteten i innsjøene, og dette henger godt sammen med at tilførsler av næringsstoff fra elver og bekker har gått ned.

• Les mer om vannkvaliteten i Hobølvassdraget her

Kan lære av Morsasamarbeidet

I Morsa, som i andre vassdrag med jordbruk, skal matproduksjon og mål om god vannkvalitet veies mot hverandre. Derfor er det ekstra viktig å jobbe med tiltak her, og flere forskningsprosjekter har fattet interesse for Morsasamarbeidet.

Et av dem er det nå avsluttede EU-prosjektet FAIRWAY.

–  Morsa er særlig interessant å studere fordi landbruket har bidratt gjennom mange år til å bedre vannkvaliteten, derfor er erfaringene herfra nyttige å forstå og formidle, sier Ingrid Nesheim, forsker ved NIVA.

• Les mer om resultatene fra FAIRWAY og Morsa her

Innspill fra landbruket

De 18 bøndene som deltok på møtet bidro med viktige innspill og delte noen av sine erfaringer med tiltakene. Dette er noen av hovedpunktene fra bøndenes innspill og forslag:

Hvilke tiltak mener du har god effekt for redusert avrenning:

• Grasdekke i vannveier/kantsoner, permanent vegetasjon, fangvekster
• Redusert pløying, ingen jordbearbeiding om høsten, spesielt i flomutsatte områder
• Hydrotekniske tiltak: kummer, avskjæringsgrøfter, drenering (og vedlikehold av disse)
• Fangdammer ser ut til å ha effekt, men konseptet bør gjøres enklere å gjennomføre

Hvordan kan vi øke bøndenes motivasjon for å gjennomføre tiltak:

• Informasjon om effekten av tiltakene virker, som forskningsdataene fra NIBIO
• Forutsigbarhet – må vite at det lønner seg å investere i nye tiltak
• Økonomisk støtte – det koster å prioritere tiltak framfor produksjon
• Politisk vilje – tiltakene må prioriteres «hele veien til toppen»

Hvordan prioritere økonomiske tilskudd til ulike tiltak:

• Forenkle systemet, i dag er det kompliserte ordninger med mange mindre tiltak
• Må ta hensyn til arrondering / hele jordet
• Prioritere målrettede tiltak, som åker i stubb, individuell innretting av kantsoner, gras på flom- og erosjonsutsatte områder
• Økt tilskudd til grøfting

Hvordan sørge for god informasjon og veiledning ut til bonden:

• Individuell veiledning kombinert med gruppemøter og diskusjoner for erfaringsutveksling
• Enkelt tilgjengelig informasjon – listene med tiltak begynner å bli veldig omfattende
• Jevnlige oppdateringer fra Landbrukskontoret og Forsøksringen fungerer godt

Faktaboks: Om regionalt miljøprogram og regionale miljøkrav

Regionale miljøtilskudd består av en rekke ulike tilskuddsordninger som skal stimulere bøndene til å gjøre tiltak for å begrense forurensning og fremme kulturlandskapsverdier.

Eksempler på tiltak mot avrenning som faller innenfor ordningen er:

• ingen jordarbeiding om høsten
• gras på arealer utsatt for flom og erosjon
• grasdekt kantsone i åker

Tilskuddsrammen til regionale miljøtiltak bestemmes av avtalepartene i jordbruksforhandlingene.

Statsforvalteren i Oslo og Viken fastsetter det regionale miljøprogrammet for en fireårs-periode.

Nåværende periode er fra 2019-2022, og det skal utarbeides et nytt miljøprogram fra 2023-2026. Utfyllende opplysninger finnes her.

Forslag til tekst om regionale miljøkrav:

Jordbruk er en av flere faktorer som påvirker vann og vassdrag. Avrenning fra dyrka mark fører til tilslamming og økte nivåer av næringsstoffer, som videre kan føre til skadelig algevekst.

Gjennom forskrift om Regionale miljøkrav kan Statsforvalteren fastsette et minimum med tiltak bonden skal gjennomføre for å redusere erosjon og avrenning til vann og vassdrag.

Forskriften gjelder innenfor bestemte områder. Utfyllende opplysninger om regionale miljøkrav finnes her.