I vannområde Morsa har vi jobbet godt og lenge med tiltaksgjennomføring for å begrense tilførsler av næringsstoffer (særlig fosfor) og partikler til vassdragene våre. Vi har også en omfattende overvåking med lange tidsserier, som gjør at vi kan følge med på utviklingen og effekt av tiltakene.

Det er veldig gledelig at vi i overvåkingen ser god effekt av tiltakene vi gjennomfører. I flere av bekkene og elvene våre ser vi statistisk signifikant nedgang i fosfortilførsler og partikler (justert for vannføring). Dette gjelder Hobølelva, Kråkstadelva, Guthusbekken og når vi regner samlede tilførsler fra de seks bekkene vi overvåker som renner til vestre Vansjø.

For Hobølelva har forskerne beregnet at fosfortilførselene til Vansjø fra Hobølelva alene, ville ha økt fra 10 til 25 tonn hvis tiltaksgjennomføringen langs elva ville vært på samme nivå som i år 2000. Det vil si at vi bare i 2024 reduserte fosfortilførselene fra Hobølelva med 15 tonn med økt tiltaksgjennomføring sammenliknet med år 2000!

Vi ser også en bedring i nivåene av tarmbakterier i flere av bekkene og elvene våre.

I 2024 overvåket vi innsjøene Mjær, Sæbyvannet og Vansjø (Storefjorden og Vanemfjorden). Alle innsjøene var i «Moderat økologisk tilstand» i 2024.

I vassdragene der vi har jobbet godt og lenge med tiltak, ser vi altså en god effekt i bekker, elver og innsjøer. Dersom vi ikke hadde gjort tiltak, ville vi fått en forverring av vannkvaliteten på grunn av endret klima.

Selv om vi ser god effekt ev tiltakene, er vi fortsatt ikke i mål, og det er behov for å fortsette det gode arbeidet for å ta vare på vannet vårt. Fremover vil det være behov for et større fokus også på nitrogentilførsler, i tillegg til fosfor.

Foto: Unum media

Hølenelva. Foto: Carina R. Isdahl

I vannområde Morsa har vi jobbet lenge med målrettede tiltak for å bedre vannkvaliteten i vann og vassdrag, herunder i Vansjø. Tilstanden i Vansjø er nå langt bedre enn den var for 15-20 år siden. Likevel har vi fortsatt en jobb å gjøre. Tilstanden i Vansjø vurderes nå til «Moderat» tilstand, men målet er «God». NIVA har fulgt Vansjø tett og lenge, og har nylig publisert en interessant og omfattende nyhetssak om Vansjø. Saken kan leses her.

Mange innsjøer i Norge har lignende problemer som Vansjø. Hvordan skal vi få vannkvaliteten i disse tilbake til nivå «god»? Dette er fokus i et stort nytt forskningsprosjekt, FutureLakes, som NIVA skal koordinere, og der Vannområde Morsa med Vansjø skal være studieområde . Prosjektet starter opp i oktober 2024 og løper fram til høsten 2027.

2022 var et svært tørt år, og er faktisk det året med lavest årsmiddelvannføring (fra 1. nov 2021 til 31. oktober 2022) i Hobølelva siden vannføringsmålingene startet ved Høgfoss i 1977. Lite nedbør og lav vannføring ga også lave tilførsler av næringsstoffer og partikler til vassdragene. Av alle bekker og elver som ble overvåket, var det likevel bare Mosseelva som nådde miljømålet for fosfor, og ingen av stasjonene nådde miljømålet for nitrogen.

I 2022 overvåket vi alle innsjøene som inngår i overvåkingsprogrammet, og resultatene av klassifiseringen i 2022 ser du under:

• Sætertjern – svært god økologisk tilstand
• Bindingsvannet – god økologisk tilstand
• Langen – moderat økologisk tilstand
• Våg – moderat økologisk tilstand
• Mjær – moderat økologisk tilstand
• Sæbyvannet – moderat økologisk tilstand
• Vansjø, Storefjorden – moderat økologisk tlstand
• Vansjø, Vanemfjorden – moderat økologisk tilstand
• Vansjø, Grepperødfjorden – moderat økologisk tilstand

Generelt er det flere tegn til bedring i vannkvaliteten i Vannområde Morsa, både i bekker, elver og innsjøer, men det gjenstår fremdeles arbeid for å nå miljømålene om minst god økologisk tilstand.

Studien viser at det er gjennomført omfattende avløpstiltak, både oppgradering av private avløpsanlegg og renovering av kommunalt avløp. I jordbruket har det vært registrert en økning i areal med gras som delvis skyldes økt gjennomføring av grastiltak, bl.a. grasdekte kantsoner og vannveier samt gras på flomutsatt areal. Areal med overvintring i stubb har økt fra tidlig 1990-tall til 2012, men fra 2013 er det registrert en reduksjon i areal med overvintring i stubb. Det har vært størst andel overvintring i stubb i nedbørfeltene til vestre Vansjø og Vansjø-Hobølvassdraget. Areal med direktesådd høstkorn og fangvekstarealet har økt mye de siste 2-3 årene. Siden 1994 er det etablert totalt 110 fangdammer i de fem delnedbørfeltene. Jordas fosforstatus er redusert i nedbørfeltet til vestre Vansjø. Tiltakene har ført til flere nedadgående trender i konsentrasjon og transport av partikler og fosfor i vannområde Morsa.

Presentasjonene fra konferansen og program for dagen er lagt ut her.

Takk til alle som bidro til å gjøre dette til en spennende og innholdsrik dag!

Med 2021 kom det tredje året på rad med nedbør og vannføring betydelig over normalen. Dette ga høye tilførsler av næringsstoff til innsjøene i Morsavassdraget, og dermed bedre vilkår for algevekst. Men heldigvis har miljøtiltakene som er gjennomførte i nedbørfeltet en tydelig virkning, særlig på tilførsler av fosfor til innsjøene.

Hvis vi ser på tilførsler som er justert for variasjoner i vannføring, har tilførsler av totalfosfor gått signifikant ned i Hobølelva siden 1985. Tilsvarende har vannføringsjusterte fosfortilførsler gått signifikant ned i Kråkstadelva (målt siden 2007) og Guthusbekken (målt siden 2004). Disse forbedringene kan forklares med miljøtiltakene som er gjennomført.

Innsjøene Mjær, Sæbyvannet, og de to innsjø-bassengene Storefjorden og Vanemfjorden i Vansjø ble overvåket i 2021. Ingen av innsjøene nådde miljø-målet. Som i 2020 var den økologiske tilstanden dårlig i Sæbyvannet og moderat i Mjær og i begge Vansjø-bassengene. Miljømålet er heller ikke nådd i elver og bekker. Til tross for en god utvikling er vannområdet derfor ikke i mål, men på god vei.

Vannkvaliteten i flere deler av Vansjø-Hobølvassdraget har altså blitt bedre siden midten av 2000-tallet. Vannkvaliteten i Hølenelva er dårlig og viser foreløpig ingen tegn til bedring. Klimaendringer påvirker vannkvaliteten i negativ retning. Mer nedbør gir økt næringsstoffavrenning, og høyere temperatur gir bedre forhold for cyanobakterier. Dette gjør at gjennomføring av miljøtiltak blir stadig viktigere for å unngå alge-oppblomstringer, med de negative konsekvenser disse har både for natur og mennesker.

Skal miljømålene nås må alle sektorer bidra i arbeidet med å redusere næringsstoffutslippene.

Tiltak som kantsoner og fangdammer har dokumentert effekt, men jordbrukernes innsats og erfaringer er avgjørende for at det skal fortsette sånn. Samhandlingsmøter med bønder i Morsa er nyttige for Statsforvalterens arbeid med regionalt miljøprogram (RMP).

– Det er viktig å få gode innspill til målretting og tiltak i ny RMP fra 2023, sier Per Rønneberg Hauge, fylkesagronom ved Statsforvalteren i Oslo og Viken.

I møtet som ble arrangert av vannområde Morsa i høst, diskuterte bønder og forvaltning blant annet hvilke tiltak som fungerer best for å redusere avrenning fra landbruket (les mer om tiltakene som ble diskutert lenger ned i saken).

Ny RMP og miljøkrav fra 2023

Innspillene er viktige for arbeidet til Statsforvalteren i Oslo og Viken. De utarbeider det regionale miljøprogrammet (RMP), som består av en rekke ulike tilskuddsordninger som skal ta vare på kulturlandskapet og redusere forurensing fra landbruket.

Ny RMP skal være klar fra neste år, og samtidig vil det bli endringer i de regionale miljøkravene for landbruket.

Hauge trakk blant annet fram fangvekster og regenerative prinsipper som eksempler på tiltak som vil bli prioritert.

Avrenning fra jordene påvirker vannkvaliteten, noe som kan føre til giftige algeoppblomstringer og problemer med drikkevannet. Derfor er det avgjørende å finne tiltak som fungerer og som er mulige å gjennomføre i praksis, noe jordbrukerne har lang erfaring med.

•             Les mer om regionale miljøkrav og regionalt miljøprogram her.

Tiltakene virker

– Her kan dere gi hverandre en klapp på skulderen!

Det var budskapet fra forsker Eva Skarbøvik ved NIBIO til bøndene som driver med landbruk langs Hobølelva.

I møtet presenterte hun nye data for vannkvaliteten i vassdragene. Undersøkelsene viser at innsatsen for å redusere avrenningen fra landbruket virker.

Selv om vannføringen har økt, er mengden partikler og fosfor i Hobølelva tydelig redusert. Det samme gjaldt i Kråkstadelva og Guthusbekken. Reduksjonene tilsvarer så mye som 4-5 tonn totalfosfor per år siden 1985. Som vist i en nasjonal konferanse i høst, er Morsa det eneste vannområdet i Viken og Innlandet fylke med en tydelig forbedring av vannkvaliteten i innsjøene, og dette henger godt sammen med at tilførsler av næringsstoff fra elver og bekker har gått ned.

• Les mer om vannkvaliteten i Hobølvassdraget her

Kan lære av Morsasamarbeidet

I Morsa, som i andre vassdrag med jordbruk, skal matproduksjon og mål om god vannkvalitet veies mot hverandre. Derfor er det ekstra viktig å jobbe med tiltak her, og flere forskningsprosjekter har fattet interesse for Morsasamarbeidet.

Et av dem er det nå avsluttede EU-prosjektet FAIRWAY.

–  Morsa er særlig interessant å studere fordi landbruket har bidratt gjennom mange år til å bedre vannkvaliteten, derfor er erfaringene herfra nyttige å forstå og formidle, sier Ingrid Nesheim, forsker ved NIVA.

• Les mer om resultatene fra FAIRWAY og Morsa her

Innspill fra landbruket

De 18 bøndene som deltok på møtet bidro med viktige innspill og delte noen av sine erfaringer med tiltakene. Dette er noen av hovedpunktene fra bøndenes innspill og forslag:

Hvilke tiltak mener du har god effekt for redusert avrenning:

• Grasdekke i vannveier/kantsoner, permanent vegetasjon, fangvekster
• Redusert pløying, ingen jordbearbeiding om høsten, spesielt i flomutsatte områder
• Hydrotekniske tiltak: kummer, avskjæringsgrøfter, drenering (og vedlikehold av disse)
• Fangdammer ser ut til å ha effekt, men konseptet bør gjøres enklere å gjennomføre

Hvordan kan vi øke bøndenes motivasjon for å gjennomføre tiltak:

• Informasjon om effekten av tiltakene virker, som forskningsdataene fra NIBIO
• Forutsigbarhet – må vite at det lønner seg å investere i nye tiltak
• Økonomisk støtte – det koster å prioritere tiltak framfor produksjon
• Politisk vilje – tiltakene må prioriteres «hele veien til toppen»

Hvordan prioritere økonomiske tilskudd til ulike tiltak:

• Forenkle systemet, i dag er det kompliserte ordninger med mange mindre tiltak
• Må ta hensyn til arrondering / hele jordet
• Prioritere målrettede tiltak, som åker i stubb, individuell innretting av kantsoner, gras på flom- og erosjonsutsatte områder
• Økt tilskudd til grøfting

Hvordan sørge for god informasjon og veiledning ut til bonden:

• Individuell veiledning kombinert med gruppemøter og diskusjoner for erfaringsutveksling
• Enkelt tilgjengelig informasjon – listene med tiltak begynner å bli veldig omfattende
• Jevnlige oppdateringer fra Landbrukskontoret og Forsøksringen fungerer godt

Faktaboks: Om regionalt miljøprogram og regionale miljøkrav

Regionale miljøtilskudd består av en rekke ulike tilskuddsordninger som skal stimulere bøndene til å gjøre tiltak for å begrense forurensning og fremme kulturlandskapsverdier.

Eksempler på tiltak mot avrenning som faller innenfor ordningen er:

• ingen jordarbeiding om høsten
• gras på arealer utsatt for flom og erosjon
• grasdekt kantsone i åker

Tilskuddsrammen til regionale miljøtiltak bestemmes av avtalepartene i jordbruksforhandlingene.

Statsforvalteren i Oslo og Viken fastsetter det regionale miljøprogrammet for en fireårs-periode.

Nåværende periode er fra 2019-2022, og det skal utarbeides et nytt miljøprogram fra 2023-2026. Utfyllende opplysninger finnes her.

Forslag til tekst om regionale miljøkrav:

Jordbruk er en av flere faktorer som påvirker vann og vassdrag. Avrenning fra dyrka mark fører til tilslamming og økte nivåer av næringsstoffer, som videre kan føre til skadelig algevekst.

Gjennom forskrift om Regionale miljøkrav kan Statsforvalteren fastsette et minimum med tiltak bonden skal gjennomføre for å redusere erosjon og avrenning til vann og vassdrag.

Forskriften gjelder innenfor bestemte områder. Utfyllende opplysninger om regionale miljøkrav finnes her.

Elvemuslingen er avhengig av ørret eller laks for å kunne formere seg, siden larvestadiet til muslingene lever som parasitter på enten laks- eller ørretunger de første månedene. Muslingene er også avhengig av god vannkvalitet.

I mai 2020 har vannområde Morsa fått være med ut i de nordlige delene av Hobølelva for å undersøke status for elvemuslingbestanden. Vi fant en levedyktig bestand med en god blanding av små og store muslinger. Dette betyr at det er god rekruttering i bestanden. For 20 år siden ble det ikke funnet rekruttering for elvemuslingen i Hobølelva. Det er derfor spesielt gledelig at vi fant godt med småmuslinger i denne runden. Det betyr at tiltakene vi gjør for å bedre tiltakene i vassdragene våre har god effekt! For å lære mer om elvemuslingen anbefales det å se lese Elvemusling – en perle i vassdraget.

Vannområde Morsa gjennomfører hvert år en omfattende overvåking av vassdragene våre, der omfanget av overvåkingen varierer fra år til år. Gjennom overvåkingen kan vi følge med på utviklingen i vannkvaliteten, og få kunnskap om hvordan vi ligger an i forhold til målet etter vannforskriften om å oppnå god økologisk tilstand.

Overvåkingsresultatene viser oss at tiltakene som gjennomføres har positiv effekt på vannkvaliteten i vassdragene våre, men at vi må fortsette det gode arbeidet med tiltaksgjennomføring for god vannkvalitet. 

I 2019 overvåket vi alle innsjøstasjonene i Morsa. Ingen av innsjøene nådde miljømålet for fosfor i 2019, og oppblomstring av blågrønnalger i Vansjø medførte at det i perioder ikke var tilrådelig å bade. Likevel kan oppblomstringen ikke sammenliknes med situasjonen rundt 2005-2007. 

2019 var et vått år, med mange kraftige nedbørsepisoder. Dette gir høye tilførsler av næringsstoffer til bekker og elver. Ingen av bekke-/elvestasjonene nådde miljømålet for fosfor i 2019. Likevel var tilførslene relativt lave hvis vi legger til grunn den høye vannføringen.  Vi ser også svært positive trender for tilførsler av fosfor til bekker og elver der vi har gode nok overvåkingsdata til å gjennomføre trendanalyser. I Hobølelva og Kråkstadelva finner forskerne at de vannføringsveide fosfortilførslene var signifikant nedadgående, mens det for Guthusbekken var nært signifikant. I Kråkstadelva ser vi også en markant nedgang av tarmbakterier, noe som sammenfaller med nedleggelse av Kråkstad renseanlegg og overføring av kloakken ut av vassdraget.

Rapport med alle overvåkingsdata og faktaark om utvikling i vannkvaliteten kan du finner under «Publikasjoner» her på nettsidene.