Avrenning fra jordbruket fører med seg næringsstoffer – som fosfor og nitrogen, samt jord- og leirpartikler. Det fører  til unormal algevekst i elver og innsjøer, og nedslamming (som følge av partikler) av leveområder for bunndyr og fisk. Det får også negative konsekvenser for drikkevann og friluftsliv. Vassdragene ender til slutt ut i Oslofjorden, som også er sårbar i forhold til både næringsstoffer og partikler.

Det er derfor viktig å sette inn tiltak som reduserer avrenningen slik at vi tar best vare på det biologiske mangfoldet, drikkvannskilder og rekreasjonsområder.

Her er de viktigste tiltakene for å redusere tilførsler av fosfor og jordpartikler fra landbruket:

• Redusert jordarbeidning
• Gras på særlig utsatte arealer
• Hydrotekniske tiltak
• Fangdammer og fordrøyningsdammer
• Riktig gjødsling i forhold til både mengder og spredetidspunkt
• Kantvegetasjon langs vassdrag
• Vannmiljøtiltak i skogen

Les mer om alle disse tiltakene nedover i artikkelen.

Redusert jordarbeidning
Redusert jordarbeiding (ikke høstpløying) er det enkelttiltaket som har størst effekt. Det bidrar til redusert jorderosjon og tilførsel av næringssalter og jordpartikler fra kornområdene til vassdraget.

I Morsa har dette tiltaket alene ført til en reduksjon på nærmere fire tonn fosfor per år. Redusert jordarbeiding har også viktige tilleggseffekter:

• Stubb eller planterester på jordoverflaten beskytter jorda mot regn og rennende vann
• Økt innhold av organisk materiale i matjordlaget øker stabiliteten til jordaggregatene
• Økt biologisk aktivitet med påfølgende bedret jordstruktur i matjordlaget
• Redusert trafikk på arealene fører til mindre risiko for pakkingsskader

Redusert gjødsling
Temagruppe landbruk i Morsa har vært pådriver for redusert gjødsling, og det har vært med på å bidra til at de nasjonale normene for fosforgjødsling til korn og eng nå er redusert med 25 %. Det fører til redusert fosforinnhold i jord over tid og følgelig redusert mengde fosfor som tapes bundet til partikler, samt reduksjon i mengde algetilgjengelig fosfor.

For vestre Vansjø er det satt egne mål for jordas fosforinnhold:

• P-Al < 10 på potet – og grønsaksarealer
• P-Al < 7 på øvrige arealer
  og egne anbefalinger for kraftig redusert fosforgjødsling for å nå disse målene raskest mulig:•P-Al <7 gjødsling med næringsbalanse
• P-Al 7-10 gjødsling med 50 % av næringsbalanse til korn/eng og næringsbalanse til grønnsaker og poteter
• P-Al >10 ingen P-gjødsling korn/eng og mindre enn næringsbalanse for grønnsaker og poteter. P-Al tall skal senkes med 0,5-1 enhet/år

Gras på særlig utsatte arealer
Relativt små arealer på et jorde kan stå for en meget stor del av jorderosjonen, spesielt gjelder dette når mye overflatevann renner av i forsenkninger og dråg. Tiltaket grasdekte vannveier, som innebærer tilsåing med gras i vannførende og erosjonsutsatte dråg, er et meget viktig tiltak som gis høy prioritet. Grasdekte vannveier etableres i dråg hvor vannet graver.

Hydrotekniske tiltak
Under samlebetegnelsen hydrotekniske tiltak inngår tiltak rundt kummer (permanent gras og dammer) som ikke fungerer tilfredsstillende, manglende avskjæringsgrøfter mot utmark, og sikringstiltak rundt utløp fra samlegrøfter. I forbindelse med en samlet registrering på begynnelse av 1990-tallet ble det utført mye vedlikehold og foretatt oppdatering av disse anleggene. På tross av dette er det fortsatt behov for registreringsarbeid for å fastslå omfang og behov for tiltak. Klimaendringer øker behovet for tiltak. Registrering og tiltak gjennomføres som en integrert del av miljøplanene på hver gård.

Fangdammer

Etter endret jordarbeiding er fangdammer det enkelttiltaket i jordbruket som vil gi størst reduksjon i tilførsel av fosfor og jordpartikler. I Tiltaksanalysen er effekten av fangdammer som drenerer 50 % av jordbruksarealene beregnet til ca 1,5 tonn fosfor per år.

Fangdammer anlegges i bekker som drenerer jordbruksarealer. Fangdammer er det eneste tiltaket i jordbruket som fanger opp jordpartikler og næringssalter etter at disse har havnet i vassdraget. Tiltaket bidrar også til større variasjon i jordbrukets kulturlandskap og legger forholdene til rette for økt biologisk mangfold. Fangdammer kan også bidra til at plantevernmidler som er bundet til jordpartikler holdes tilbake.

Tiltak på flomutsatte arealer
Store deler av jordbruksområdene som grenser til innsjøer og elver er flomutsatt. På disse arealene skjer det utvasking av næringssalter og på enkelte strekninger betydelig erosjon. Den negative effekten av disse områdene på vannkvaliteten ser ut til å ha vært undervurdert. På flomutsatte jordbruksarealer bør det fortrinnsvis anlegges buffersoner eller permanent eng. Som et minimum skal disse arealene ligge i stubb gjennom vinteren. Flomutsatte arealer skal ikke tilføres husdyrgjødsel.

Buffersoner/vegetasjonssoner
Et av de viktige tiltakene innen Morsa-jordbruket er å etablere buffersoner (permanent gras og urter) mellom åker og vassdrag. Buffersonene skal ikke pløyes, gjødsles med fosfor eller sprøytes med plantevernmidler. De begrenser tap av næringssalter, jordpartikler og plantevernmidler fra åpenåker til vassdraget. Godt etablerte buffersoner er særlig viktige i tilknytning til arealer som jevnlig oversvømmes eller der overvann renner fra jordet. Gras i vegetasjonssonen bidrar til:

• Sedimentering av jordpartikler og stoffer bundet til disse
• Infiltrasjon av overflatevann i sonen
• Binding av stoffer til jord
• Opptak av næringsstoffer i vegetasjon
• Mikrobiell nedbrytning

Vegetasjonssoner med naturlig vegetasjon
Vegetasjonssoner er belter med naturlig vegetasjon (trær, busker og urter) som enten finnes naturlig eller anlegges langs vassdrag. Nyere forskning har vist at vegetasjonssoner har meget god renseeffekt på næringssalter, jordpartikler og organisk materiale. En godt utviklet sone vil kunne fange:

• 70-95 % av jordpartikler
• 60-90 av fosfor
•  30-60 av nitrogen
• Stor del av plantevernmidler på avveie (oftest bundet til jord

Vegetasjonssoner med trær har dessuten en rekke andre viktige funksjoner:

• Rotsystemet armerer og stabiliserer bekkekanten
• Reduserer utrasing og erosjon
• Fanger og binder næringssalter i grunnvann/sigevann
• Fungerer som viltbiotop og viltkorridor i ellers åpent jordbrukslandskap
• Skygger og holder vanntemperaturen nede og motvirker fare for oksygensvikt
• Bidrar med føde til vannlevende organismer i form av blader og insekter
• Sørger for at karbon er tilgjengelig til denitrifikasjonsprossene
• Markerer landskapsdragene og beriker kulturlandskapet visuelt

Anbefalte skjøtseltiltak i eksisterende vegetasjonssone er:

• Områder med høyt treantall bør avstandsreguleres og tynnes for å få inn mer lys
• Sett igjen løv i stedet for bar ved alle skjøtselstiltak
• Fjern trær som står i fare for å velte
• Enkelt trær i sikker avstand fra strandkant velges som livsløpstrær
• Unngå «flatehogst» preg

Skogbruk og vann

Norge trenger større fokus på skogbruk og vannmiljø. Vannområdeutvalget Morsa og fylkesmennene utgir derfor et kunnskaps- og veiledningshefte. Last ned heftet her

Skogen har en sentral rolle i vannets kretsløp. Skogen er et filter og har stor betydning for livsvilkårene til dyr og planter i våre vassdrag. Norge har kommet langt i å utvikle et bærekraftig skogbruk med fokus på vern av livsmiljøer. Hva som skjer med vannet på sin ferd gjennom våre skogsområder har imidlertid ikke vært viet like stor interesse.

Vannområdeutvalget Morsa og fylkesmennene i Østfold og Oslo/Akershus har derfor utgitt et veiledningshefte om skogbruk og vann. Hensikten med heftet er å spre kunnskap til skogeiere og forvaltning angående vannmiljøhensyn som vi mener er viktige i norsk skogbruk.

Vannmiljøtiltak i skogen
Det kan være vanskelig å påvirke bakgrunnsavrenning fra skog, samt å tallfeste effekten av tiltakene. Noen forvaltningsråd bør gis forhold til skog og skogskjøtsel. Tiltakene vil bidra til å endre den kjemiske tilstanden i vassdraget i riktig retning. Du kan lese mer i Handlingsplan for Morsa – se boks til venstrepå siden.

• Unngå kjøreskader. Dette er spesielt viktig ved kryssing av vann og i nærheten av vann
• Sørg for at avrenning fra nye hogstflater går igjennom en sone med enten gras og urter eller produktiv skog, før avrenningen når vassdraget
• Nygrøfting av myr og sumpskog skal normalt ikke forekomme
• Ved grøfting av produktiv skogsmark bør grøften avslutte i produktiv skog, et sumpområde eller et sedimentasjonsbasseng, før vannet når bekk eller innsjø
• La grøftevann fra skogsbilveier gå til vegetasjon fremfor bekk og vann
• Foreta tynning av bestand i helling mot vann der hvor det er fare for utvasking av jordsmonn
• Ingen gjødsling i bestand nært vann
• Etabler mer løvskog på høy- og superbonitet og langs vannstrenger